Du er ikke din avgjørelse

Et sted begynner det uforvarende. Noe som aldri var ment å holde mål. En standard satt litt tilfeldig. Som når vi lukker øyet og bommer med fingeren på nesetippen. Det er nytteløst å holde igjen, satse på en frekk sikkerhet. Det er risikoen som til slutt tar alle hensyn. Du er ikke din avgjørelse.

Eller holder du fortsatt igjen? Prøver å finne et ståsted på tvers? Du kan ha gjort nettopp det. Jeg mener å ha sett deg der, mellom avstandene og det uforvarende. Til du ble borte som maskinføde.