Meditasjon #1

Evnen til til å forbli i livets fotnoter. Smake på et blomsterstøv. La seg omslutte av skyggen fra et døende stjernelys. Undersøke forskjellen på gresstrå og kattens værhår. Finne ord på språkløse fargenyanser.

Og slik, virtuelt akkompagnere mellomrom.

Å være, i andres øyne, ingenting annet enn noe innsunket.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *