Med de tidlige timene følger søvnen. Og de blasse tonene fra et drømmelandskap. Jeg sitter i flukten, så og si, fra jord og stål.
Det vante oppleves tilfeldig. Som når en sekundviser stopper umerkelig mens timene farer videre.
Noe er tilsynelatende latent. Som om eventyret kunne ha startet: Det er en gang.