Grotid

Nå springer våren ut. Vi kjenner det
i musklene, nede ved hoftebeinet.
Det synger i ørene, en årlig øvelse i
gehør. Og nå spirer det. Hvert ledd
er ute, i friluft. Frifoten stritter ivrig
imot, bærer på en knokkelsamling.
Fugleunger i redet og katten på tunet
under treet.

Og alt vokser på nytt, helt inn i
himmelen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *