Vi må tjene til livets opphold, aldri
glemme å gi
jernet alt jernet trenger for å holde
oppe alt som så lett og hele tiden
synker til bunns.
Det gir mening, ikke sant?
Å være i konstant
giv aktsomt i påvente
Introverte tekster og annen metafysisk spekulasjon
Vi må tjene til livets opphold, aldri
glemme å gi
jernet alt jernet trenger for å holde
oppe alt som så lett og hele tiden
synker til bunns.
Det gir mening, ikke sant?
Å være i konstant
giv aktsomt i påvente
Vi giftet oss etter noen måneder. To år senere fikk vi en sønn. Når vi skilte oss sa hun: du tok deg vann over hodet. Hun sa det vennskapelig, med antydning til et smil. Jeg lot det ligge. Det var en klarhet jeg ikke kunne bestride.
Lyset gjennom gardinene, det mørket vi omsluttes av.
Selvstendigheten som eneste gevinst.
For Schopenhauer var selvbevissthet vilje.
Lammelsen eller viljesløsheten, slik jeg kjenner den, er altså symptomet på mitt eget fravær.
Jeg har gjort meg usårbar.