Introverte tekster og annen metafysisk spekulasjon
Jeg lever såvidt; redusert til god orden i kjøkkenskap og faste dager for husvask. Et slags meditativt fengselsliv der imaginære vakter av og til flimrer forbi. Jeg aner ikke hva de ser etter.
Hva vi ser etter. Som når en katt brått lytter og bevegelsene fryses. Er det nå redningen kommer?
Helt plutselig, satt vi ute på de stuegrå slettene, i vater
og lyttet til
suset fra elektriske partikler; et kosmisk sus
Evigvarende advarsler som holdt oss kunstig varme,
kunstig kalde
og som strammet tilfeldig, men mykt til
Senere fant vi oss ikke igjen. Det var som om
vi ikke lenger
hadde bruk for oss.
Han sa: om jeg bare var tragisk! Og fortsatte: min urokkelige verdi er i det ingenting som faller, faller oppmerksomt gjennom meg, og i det selvutslettende, selvutslettende idet også det bukker under. Han omskrev så: om jeg bare hadde i meg en tragedie!
Han lot seg med andre ord ikke begynne.