Kategori: Ukategorisert

Ett tåkelagt lysskimmer
og et landskap uten
vekst. Tolv måner og en
utbrent sol, tilfeldig
plassert.

I horisonten, sjakaler. Eller
dyr som likner. Og en
allestedsnærværende klagesang.

Våre navn er skjult, også for
oss selv. Vi er her bare
såvidt.

Om vi hadde hatt et fantasiens
pensjonsfond, med midler nok
til en ny mytologi. Den gamle har
mistet fotfestet i gamle idealer.

Om vi kunne avskrive løgnene
på skatten, for å sitte igjen
med en spandabel etikk. Våre
samtaler nå er avvisning.

Om vi kunne omformulere fiende
til venn, i en ny versjon
av vårt operativsystem. Våre
skjermer nå er fulle av virus.

Vær vår gjest. Vi har kaffe
som venter, sirupsnipper
til samtalene og
krokodilletårene

kan du legge vekk. Dette
handler ikke om deg,
ditt bidrag er lik
null, og sluttstreken
teller.

Men sitt ned, noe
foroverlent, kaffen er fortsett
varm. Det er vår i luften. Du
er vår gjest, og vi er glad du kom oss
til unnsetning.

Å sykle i sirkel som
5-åring, med
støttehjul.

Rundt og rundt
rundkjøringen, i sirkel
til kvalmen tar meg

Mens mor lager middag
i tredje etasje, med utsikt
fra balkongen

Fars pekefinger, skjegg-
stubber. Umulig å
misforstå.

Fortsatt ingen balanse.
Til våren skal lillebror få
støttehjulene.

Ta denne sene timen, der alt er
nært og tidløst

Var vi noengang til stede?

Ytterst forsiktig tar vi
kvelden.

I dag fyller fornuften en
halvtom sal. Etterspørselen
avtar stadig

skjønnheten avspaserer,
det er brunfargen som
regjerer.

musikken i mine ører er
kampropene i
horisonten

jeg er blitt
din største trussel.

Det ville vært så enkelt;
lytte til bølgene, lukke språket.
Holdt denne stadige interessen
for det uunngåelige
på avstand

Men heller ikke denne gang.

Min ivrige deltakelse,
skakkjørt og uten overbevisning
står seg godt, igjen

Du favoriserte nattetimene,
fantasien i et ou topos

Men!

Du må ikke sove, det er i
våken tilstand drømmene
blir mareritt.

Ikke let bak øynene etter
uro, men hold speilet
framfor deg

Det er ikke dette du vil
sovne til

Jeg spør ikke lenger. Svarene
som kom med vinden
ga ingen mening. Katastrofene
følger årstidene, syklisk.

Jeg tviler ikke lenger. Tvilen
som burde vært sunn
gjorde meg syk. Baktankene
var der, i all dialog.

Sen kveld nå. Himmelens
tidligere fargespill
var et blendverk. Det eneste lyset
er mørket i meg.

Du er det språket det tar
år å lære,

Jeg er grammatikkens
speilvendte motstander

Sammen er vi evig
kaudervelsk