Her er fortsatt så underlig

Hvordan havnet menneskene så tett i ord?
Så uttrykksfulle i det meningsløse.

Deler vi gleden ved solipsisme?

I slike møter trekker vi oss av nødvendighet
unna.

Enten ved en aktivitet som har fått navnet deltakelse
eller ved tilslørt dagdrømmeri.

Til vi er alene igjen, på den måten vi kjenner best.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *