Så var stormen her

Helt plutselig, satt vi ute på de stuegrå slettene, i vater
og lyttet til
suset fra elektriske partikler; et kosmisk sus

Evigvarende advarsler som holdt oss kunstig varme,
kunstig kalde

og som strammet tilfeldig, men mykt til

Senere fant vi oss ikke igjen. Det var som om
vi ikke lenger

hadde bruk for oss.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *